Kalenderen viser 1. desember, og vi nærmer oss jul. Men vi nærmer oss også Mosseregionkonferansen! Tidligere har jeg holdt foredrag om Lyse Netter sitt miljøarbeid på festivalens nettverksmøte, og jeg har presentert et høringsnotat for posisjonen i forbindelse med kommunedirektørens forslag til økonomiplan for Moss 2022-2025. På nettverksmøtet henvendte jeg meg til partnere, politikere, journalister og festivalcrewet. Høringsnotatet ble lagt frem for posisjonen i Moss. Sett bort fra at mikrofonen på førstnevnte møte ga meg fullstendig angst, gikk begge foredragene veldig bra. Så jeg følte meg komfortabel med å gå på scenen denne dagen.
Utfordringen var heller hva jeg skulle presentere. Jeg og Martin M. Sørhaug (Festivalsjef LN), har hele veien fokusert på hver våre ting og utfylt hverandre bra. Sammen har vi skapt en større helhet rundt festivalen. Utfordringene og mulighetene har gått hånd i hånd. Og siden i sommer har det dukket opp muligheter vi nesten ikke har sett rekkevidden av. Det er en glede å høre Martin si at «Lyse Netter har blitt større enn oss selv». Javisst har den det! Og det er utrolig gøy å se at vi har så mange med oss på det som skjer nå.
Før scenen
Men på scenen under Mosseregionkonferansen måtte jeg tenke nytt. Miljø og bærekraft hører med i nær sagt alle samtaler for tiden, og dette var intet unntak. Jeg måtte bare tilføye noe mer. Jeg skulle tross alt snakke til næringslivet – og dét etter måneder med pandemi og motgang… Jeg har aldri tvilt på hva Lyse Netter kan tilby næringslivet – selv nå. Men hvordan skulle jeg legge det fram?
Jeg måtte hente inn inspirasjon, og den første personen jeg hadde i tankene, var Jan Erik Hanssen. Jan Erik er en oppriktig person som er spesielt god på å bygge relasjoner, og selge inn ideer, synspunkter og forslag. Vi fikk jobbet litt sammen i begynnelsen, men han er forståelig nok en opptatt mann. Likevel, på den korte tiden vi hadde kjent hverandre, visste jeg med én gang at dette var mannen jeg ville prate med. Og det fikk jeg – i en nesten to timer lang telefonsamtale. Dette var absolutt verdt tiden min, og jeg tenkte at «nå skal jeg prestere så han ser at det var verdt tiden hans også».
Manuset
Det mest interessante med å stå på en stor scene foran et publikum man ikke kjenner, er å på forhånd vite at jeg ikke kommer til å huske det jeg skal si. Å skrive et langt manus til en slik presentasjon, tyder på ønsketenkning… Men hvor vellykket fremføringen blir, kan egentlig ikke måles ut fra ordsammensetning alene. Det handler om innsikt, innstilling og et pågangsmot som viser vilje til å nå målene man har satt seg. Og ikke minst handler det om å synliggjøre hvor vi (Lyse Netter), Moss kommune og næringslivet har en gjensidig avhengighet. Så jeg skrev det manuset likevel, hovedsaklig til meg selv:
Vi er alle inne i litt en usikker tid med pandemi. Men er det én ting dette har vist oss, så er det viktigheten av de nære tingene – og hvor stor betydning kultur og de sosiale møteplassene faktisk har i samfunnet. Det er på de sosiale møteplassene at utvikling skjer. «Kultur utvider vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i» sier Kulturdepartementet så fint. Vi tror at kultur er samfunnsnyttig i en skala det er vanskelig å se rekkevidden av. I dette perspektivet tror vi at Lyse Netter kommer til å bli viktigere enn noensinne fremover. Men det betyr samtidig at vi har et stort ansvar for å drive festivalen så miljøvennlig som mulig. Og for å få til det, må vi være villige til å legge hele festivalen under lupen. Festivaldagene er bare en liten del av en årelang prosess, så her er det mye å se på. Og til dét har vi hentet inn kompetanse. Fra før av har vi et samarbeid med Miljøfestivalen, vi har en dialog med Verdimat – og vi har 9 studenter (+ meg), som holder på med to forskjellige rapporter: Den ene om grønne forretningsmodeller, og den andre om hvordan digitalisering kan gjøre driften mer bærekraftig. Men nå har vi nettopp fått beskjed om at det også kommer to studenter til! Disse to skal ta bachelor i miljøledelse, og da tar vi dem selvfølgelig imot med åpne armer. Fremtidens ledere er grønne. Det er derfor fint om unge mennesker kan slippe til i både nye og etablerte bedrifter, for å utveksle informasjon. I det grønne skiftet har alle noe å lære av hverandre.
Det er også viktig å tenke på hva slags profil virksomheten har. Som f.eks hva eller hvem man vil assosieres med. Når vi inngår et synlig samarbeid med andre, påvirker det helhetsinntrykket til festivalen. De vil med andre ord bli en del av vår profil. Det gjør at vi velger våre samarbeidspartnere nøye. Og selvfølgelig gjelder dette begge veier – vi setter også litt «farge» på de som assosieres med oss.
Vi skal assosieres med noe bra!
Siden vi er med å gjøre byen mer attraktiv, er vi en arena med muligheter for å vise seg fram. Så helt til slutt har jeg en oppfordring til næringslivet i Moss: Ta kontakt med oss, og se hva vi kan skape noe sammen!
På scenen
Jeg husker ikke nøyaktig hva som gikk gjennom hodet mitt før jeg skulle på scenen. Men jeg husker at jeg forberedte meg på spesielt to ting:
- Å ikke kjenne igjen min egen stemme over høyttaleren.
- Å lete etter gårsdagens manus i en helt blank hjerne.
Men rett før jeg skulle på, fikk jeg beskjed om at taletiden vår var redusert til halvparten. Og da var det jo greit: Ingen manus. Just go with the flow!
Presentasjonen gikk kjempebra, men publikummet var det beste! Det var hele tiden god stemning i salen, der folk støttet og heiet på hverandre. Det er akkurat det nettverksmøter er til for: Å skape noe sammen. Samarbeid på tvers av næringer og kompetanser. Utvikling.
Etter scenen
Tar vi et skritt tilbake, kan vi se hvordan alt henger sammen. Og det er dét som er essensen i det jeg sa på scenen i dag. Figuren under har jeg laget ved en tidligere anledning, og ble ikke vist frem på konferansen. Men siden den på en fin måte kobler Lyse Netter til byutvikling, viser jeg den fram her:
Et vellykket oppdrag
Det viktigste budskapet kom fram akkurat slik jeg håpet – og gjengitt i Moss Avis! Det kan du lese mer om her:
Når budskapet blir omtalt og sitert, kan jeg si at det var et vellykket oppdrag. Men med unntak av å overkomme sceneskrekken, presterte jeg ikke helt alene. Jeg hadde Martin ved siden av meg hele tiden. Og med så mye tillit han gir meg, kan jeg flytte fjell. Jeg hadde også drahjelp fra Jan Erik, som var mentor for meg dagen før. Rett foran scenen satt ordfører Hanne Tollerud, med det skøyeraktige og varme smilet sitt. Og sist, men ikke minst, hadde Frode Ramstad Johansen, førsteamanuensis fra Høgskolen i Østfold, møtt opp for å få med seg konferansen. Det var jo hyggelig! Han tok også dette fine bildet, som du kan se i bakgrunnen på nettsiden:
Så alt dette tatt i betraktning:
Det er ikke noe «meg» uten et «oss»!
Prosjektledelse i praksis 