Her kommer det lengste innlegget på bloggen. Å beskrive denne prosessen har tatt tid, men jeg har lært så mye som jeg ønsker å dele.

En oppskrift

Jeg gjennomførte et vellykket prosjekt i emnet Anvendt Prosjektutvikling, med god veiledning fra faglærer Bjørn Gitle Hauge. Rapporten som kom ut av prosjektet ble, etter oppfordring fra faglærer, formet som en «oppskrift på politisk forankring av prosjekt». Fremgangsmåten presentert i innlegget, er hentet fra denne rapporten. Selv om «oppskriften» gjelder for denne type prosjekt, kan du få noe ut av den hvis du klarer å fange essensen i fremgangsmåten.

So let me take you for a ride.

Først noen enkle fakta:

Forankring er essensielt for at et prosjekt skal bli noe av. «Forankring» i overført betydning betyr å være «sterkt knyttet til», og innebærer at ansvarlige i og utenfor prosjektet, samt bidragsytere, oppfatter målene som meningsfulle og realistiske. For å forankre et prosjekt kreves tillit, god kommunikasjon og ikke minst en handlingsplan. Det er forskjell på å snakke om hva man vil eller ønsker å oppnå, og det å vise til en konkret handlingsplan. Vi må derfor spørre oss selv om det vi legger fram er godt nok til at satsingen kan forsvares – selv på et tidlig stadium i prosjektet. I dette tilfellet måtte jeg og Martin overbevise politikerne om at vi kunne rettferdiggjøre en søknadssum på:

2,25 mill.

Summen gjaldt for en trårsperiode, men er en økning på 1,5 mill i forhold til de to tidligere festivalene. For å få til dette, er det to ting som kreves: Nok penger i kommunekassa og enighet blant politikerne. Så hvor begynner vi? Jo, her 👇

Hva er viktig for Moss?

Kulturbudsjettet i Moss skal fordeles på aktører som gir noe tilbake til byen. Å finne ut hva byen trenger, var et fint sted å starte. Og for å finne ut det gikk jeg først gjennom to offentlige rapporter, før Martin inviterte både kommuneansatte og politikerne på kaffe.

Kilder:

• En knutepunktsanalyse
• Sentrumsplanen – kommunedelplan for Moss sentrum 2015-2026
• Formannskapet i Moss kommune

Knutepunktsanalysen:
Dette sier innbyggerne!

Knutepunktsanalysen er en rapport på vegne av BaneNOR Eiendom og Sjøsiden Moss, med uttak av resultater fra undersøkelser som inntar innbyggernes perspektiv. Dette er viktig informasjon for de som jobber med å forankre en regional strategi for byutvikling. Jeg var godt kjent med denne analysen fra før, siden jeg selv har deltatt i den. Siden jeg kom til Moss, har jeg hatt et veldig engasjement for hva som skjer i byen og med byen. Og jeg er ikke alene: Grafen over viser opptellinger av ord som er knyttet til tilbud/aktiviteter/levende sentrum i spørsmålet om ”ønsker for fremtidens Moss”, mens sitatene på siden er uttrekk fra det samme spørsmålet.

Innbyggerne er klare på at de ønsker seg et levende sentrum. Oppsummert betyr et levende sentrum mange attraktive tilbud samlet på ett sted, mindre biltrafikk, ivaretakelse av grøntområder, samt flere serveringsmuligheter og bedre utnyttelse av kystlinjen – med aktiviteter, rekreasjon og kommersielle tilbud.

Mangfoldige Moss – skapende, varmere, grønnere

Dette sier kommunen:

Visjonen er et fremtidsbilde som skal skape felles mening og retning for oss i Moss. Den skal engasjere og vise vei for innbyggerne, folkevalgte og medarbeiderne i kommunen. 

Visjonen er laget av innbyggere, ansatte og folkevalgte og ble vedtatt i fellesnemnda for nye Moss kommune den 5.desember 2018. Innbyggere, ansatte og politikere har delt fremtidsbilder og diskutert visjon under spørsmålet «Hva drømmer du om?».

Ved å se på alle innspillene i et fugleperspektiv har svaret på spørsmålet blitt til: «Mangfoldige Moss—skapende, varmere, grønnere».

Skapende – fordi det favner både det kreative innenfor kunst og kultur, samtidig som det tar med seg det historiske og nåtiden gjennom alt som er skapt og skapes i landbruk og næring. 

Varmere – fordi vi i Moss ønsker at alle skal være inkludert og opplever tilhørighet, trygghet og mestring. Samfunnsutvikling skal fremme folkehelse og redusere sosiale forskjeller. 

Grønnere – fordi Moss skal bli grønnere gjennom å bevare naturen og kulturlandskapet, ha en god blå-grønn struktur i kommunen, redusere klimagassutslipp og begrense skadeomfang som følge klimaendringer.

Så langt hadde jeg funnet ut hva kommunen ønsker å kommunisere ut. Men for å vite mer om detaljene, og hva en eventuell handlingsplan går ut på, måtte jeg grave litt mer i kommunens dokumenter.

PLANBESKRIVELSE – Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel er en overordnet, langsiktig strategisk rammeplan for utvikling av kommunen. I Kommuneplanens arealdel for Moss 2021-2032 som ble vedtatt i kommunestyret 23.03.2021, står det at Moss kommune satser bevisst på kultur som strategi og verktøy i byutviklingen. Og Møllebyen løftes spesielt frem som et sentralt kulturelt område for byutvikling og kulturminnevern, der de gamle møllebygningene er fylt med moderne kino, serveringssteder, næring og boliger.

At festivalen hadde blitt flyttet til Møllebyen, var derfor et bra trekk. Dette kunne potensielt resultere i flere støttespillere fra det offentlige, men også fra privat næringsliv. Her har jeg laget en modell av hvordan dette henger sammen:

Enkelt forklart, vil et offentlig tilskudd gjøre det mulig for Lyse Netter-festivalen å booke mer kjente artister, som igjen vil bidra til økte billettinntekter. Med økte billettinntekter og store artister på lineup’en, øker hele festivalens popularitet. Da vil den naturligvis også oppnå mer eksponering i ulike medier – som i sin tur tiltrekker sponsorer og partnere. Og det er her det begynner å bli spennende:

Like mye som god omtale fører til økt etterspørsel, fører økt etterspørsel til mer investeringsvilje. Og økt etterspørsel og investeringsvilje fører igjen til enda flere omtaler – som igjen øker etterspørselen og investeringsviljen. I boken til Meadows og Wright, Thinking in systems: A primer, beskrives dette som en forsterkende tilbakemeldingssløyfe med eksponentiell vekst fordi systemelementene har evnen til å «reprodusere seg selv».

En eksponentiell vekst gir Lyse Netter mulighet til å øke produksjonsmengden.

Jeg begynte nå å få en oversikt over punkter som måtte inngå i forstudien til festivalen, og hva som var viktig for å få fart på prosessen. Men selv om innhenting av informasjon fra rapporter, visjoner og undersøkelser ga et bilde av hva Moss trenger, var det nødvendig å finne ut hvilke konkrete handlinger vi måtte gjøre for å møte disse.

For at kommunen skulle være villig til å satse på oss, måtte vi tilby noe som møtte kommunens behov.

Jeg visste fra før av at Lyse Netter hadde alle de gode verdiene som Moss kommune verdsetter. Og mange av de som jobber i kommunen var allerede klar over dette. Men disse har, hver for seg, begrenset handlingsrom. Dersom jeg og festivalsjefen Martin klarte å løfte frem festivalens verdier på en god måte, ville det bli lettere for kommunen å forsvare valget om og gi festivalen ekstra ressurser. Vi måtte rett og slett sette sammen et tilbud som var for bra til å si nei til! Men hva skulle inngå i et slikt tilbud? For å komme til bunns i dette, inviterte vi til et møte med:

• Daniella Van Dijk-Wenneberg (kultursjef i nye Moss)
• Terje Pettersen (kommuneplalegger)
• Helen Mollatt (Enhetsleder kultur, aktivitet og mestring i Moss kommune)
• Kristin Utakleiv (daglig leder for Moss i Sentrum)

I invitasjonen presenterte vi problemstillingen:

Hvordan kan et samarbeid mellom festivalen Lyse Netter, Fauna Eiendom og Moss Kommune bidra til verdiskapning i Møllebyen og Moss?

På møtet fikk vi flere nye innspill, i tillegg til at jeg fikk bekreftet at vi var på riktig vei.

Innspillet fra Daniella ble startskuddet på en prosess der det skulle utvikles et konsept som kunne gi tydelige svar på spørsmålet. Nå er ikke Martin mest kjent for å arrangere kjedelige sammenkomster i generelle formater… Så festivalen kommer til å levere et innhold som både vekker oppsikt og fascinerer. Men i denne sammenheng måtte jeg koble problemstillingen til Daniella opp mot byens behov.

Og en måte å skille seg ut på, kunne være nettopp dette:
Å være en festival med innhold som vekker oppsikt og fascinerer, i tillegg til at det møter innbyggernes behov.

Vi kan si at «medtenkning» er et fint ord for lobbyisme. Ordet «lobbyisme» klinger ikke like godt hos alle, for det er forståelig nok en del assosiasjoner til dette. Begrepet er utledet fra ordet lobby, etter navnet på inngangshallen i det britiske parlamentet i Westminster Palace (Snl.no). Nå er det slik at politikk handler om deling av goder og byrder. Og politikerne er satt til å gjøre dette på vegne av oss innbyggere. Men for at de skal vite litt om både hvilke behov vi har og hvilke muligheter de har til å imøtekomme disse, må vi innbyggere informere om dette. Så å lære seg lobbyisme er blant annet viktig for å sikre at kulturlivet får de bevilgninger det trenger. Det kan også være viktig å jobbe systematisk over tid.

Men er det noe vi er heldige med her i Moss, så er det at vi har politikere som lytter. Det er selvfølgelig ikke alle som er enige i det, men jeg vil tørre å påstå at mange av disse enten ikke har fått viljen sin, eller så har de ikke prøvd. Uansett, her er det mange perspektiver som skal møtes.

Politikerne i Moss får nok mange henvendelser med tips og råd om hvordan ting burde være, eller med ønsker om bidrag til forskjellige aktiviteter og tilbud. Jeg kan tenke meg at dette er en del av livet som politiker, i tillegg til de utallige ting de hver dag må ta stilling til. «Medtenkning» åpner derimot opp for at samtalene går begge veier, og ikke minst hjelper det oss med å få førstehåndsinformasjon om hva det er politikerne vil være villige til å satse på. Så Martin sendte like greit ut invitasjoner til hele formannskapet i Moss, hver for seg. Og dette skulle bringe med seg mye bra:

Jeg og Martin tok med oss de gode innspillene, og det var spesielt tre områder som gikk igjen i samtalene. Dette var:

• Ungdom
• Inkludering
• Miljø

Dette var også noe som gikk igjen i innbyggerundersøkelsen (knutepunktsanalysen). Moss er en by med mange tilbud, men for f.eks ungdom er det litt tynt. Det jobbes nå med, og vi slenger oss på! Når det kommer til inkludering, er det noe som trengs overalt. Det er mennesker som møter på forskjellige barrierer i møte med samfunnet. Dette kan være språk, trang økonomi, personlige årsaker ol. Kanskje trenger også noen hjelp med sosialisering etter pandemien?

Det siste punktet på listen, miljø, er ganske selvsagt. Det har skjedd utrolig mye siden bærekraftsbegrepet ble født i 1987. Vi kan jo være litt stolte av at dette begrepet blant annet har en norsk «mor», som markerte seg med det vi kaller Brundtlandrapporten. Men vi har ikke tid til å skryte, for vi ligger mildt sagt langt etter. Så får vi alle gjøre det vi kan, og lære av hverandre i prosessen. Miljø er derfor noe festivalen kommer til å ha hardt fokus på.

Miljø

Jeg inviterte to grupper med studenter fra to forskjellige klasser på Høgskolen i Østfold, for å hjelpe meg med å kickstarte festivalens miljøarbeid. Den ene gruppen bestod av seks studenter, og var fra klassen min i Utvikling av grønne (bærekraftige) forretningsmodeller. Den andre bestod av fire studenter, og var fra klassen min i Digitalisering. Sammen skulle vi utarbeide to rapporter som tok for seg hvilke grep festivalen kunne gjøre for å redusere miljøfotavtrykket.

Så da vi inviterte sponsorer, samarbeidspartnere, støttespillere, bransjefolk, bransjefolk og politikere til et nettverksmøte, var dette noe jeg naturligvis noe jeg snakket om. Som du ser under, presenterte jeg også noen modeller jeg har blitt kjent med gjennom studiet Innovasjon og Prosjektledelse:

Moss Avis hadde også møtt opp, og skrev litt om det som skjedde under møtet. Artikkelen kan du lese her.

Han forteller at de også har innledet et samarbeid med Høgskolen i Østfold som skal foreta en analyse av festivalens økologiske avtrykk.

– Vi prøver å saumfare produksjonen og se hva vi kan gjøre for å lette byrden miljømessig og ta en analyse i etterkant på basis av rapporten fra Høgskolen i Østfold.

Høgskolen plukket også opp nyheten, og la den ut på Innovasjon og Prosjektledelse sin Facebook-side.

Arbeidet med rapporten i emnet Utvikling av grønne (bærekraftige) forretningsmodeller resulterte også i et oppslag i Moss Avis. Mer om det kan du lese her.

Ungdom

Vi tenkte å ha en egen ungdomssatsning på festivalen. Og for å nå frem til ungdommen, har vi innledet et samarbeid med videregående skoler. En av dagene rett før festivalhelgen skal de presenteres for Daughters of Reykjavik, som er et kvinnelig rapkollektiv fra Island, lokalt kjent som Reykjavíkurdætur.

I tillegg inviterer vi også ungdommene inn i forberedelsene: Av ungdom – for ungdom. Vi skal ha med oss minimum 30 skoleelever i arbeidet.

Vi har også involvert Tone Marie Rosenvinge Hjorth-Johansen, prosjektkoordinator for Kirkens Bymisjon, for å få til en vergeordning for ungdom som kommer uten foreldrene. For siden det blir servert alkohol på festivalen, har vi et stort ansvar for mindreårige. Og for å være en inkluderende festival, prøver vi å finne løsninger som åpner for at unge kan bli med til tross for at de ikke har foreldre som kan delta.

Inkludering

Vi er opptatt av at Lyse Netter skal være en inkluderende festival. Evnen til mangfold og inkludering er et av de viktigste kjennetegnene på en attraktiv by. Festivalen skal være tilgjengelig for alle, på tvers av etnisitet og sosioøkonomiske skillelinjer. Selv om mange bidrar til festivalen gjennom billettkjøp, er det også mulig å få tilgang til festivalen gjennom andre bidrag. Som f.eks frivillig får man mulighet til å treffe andre, samarbeide med interessante mennesker og bygge sosiale nettverk. For mens festivalen tar form, bygges det et felleskap og samhold på tvers av kulturer. 

Siden etableringen i 2018 har vi samarbeidet med Moss Voks, og gjennom dette samarbeidet kunnet tilby innflyttere muligheten til å jobbe som frivillig. Som frivillig engasjeres hver enkelt i god tid før festivalen, de møter andre frivillige og får mulighet til å jobbe frem en plan sammen med de ulike gruppelederne og arbeidsgruppene. Arbeidet gir språkferdigheter, et nytt nettverk, det er en måte å bli kjent med en større del av byen på.

I 2018 og 2019 hadde 50% av våre frivillige, vært personer som har behov for en sosial arena. Antallet frivillige øker hvert år, og flere inner et fellesskap hos oss som de ønsker å bli værende i. ♡

I tillegg vil vi gjennom Home-Start inkludere også de som hverken har råd til festival, eller mulighet til å melde seg som frivillige.

Nei til kommunedirektørens nei

Så kom den store dagen. Eller skal vi kalle det den store nedturen? Neida. Kommunedirektørens «nei» var ventet. I kommunedirektørens budsjettforslag, lagt frem den 5. november, sto det følgende:

Kommunedirektøren har ikke kunnet prioritere en økning på tilskuddet for 2022 med 500 000 kroner. Kommunedirektøren foreslår derfor å videreføre beløpet som er vedtatt i den treårige festivalstøtten på 250 000 kroner.

Vi hadde tross alt søkt om mye penger, så det var kanskje rett og rimelig at summen måtte forsvares litt ekstra. Og selv om det førte til et snev av usikkerhet, tok jeg det hele med stor ro. For forarbeidet var gjort. Og det var godt gjort, om jeg skal si det selv. For siden det første møtet med kommunen den 13. august, hadde jeg og Martin stått på veldig hardt for å utvikle et festivalkonsept som møtte innbyggernes behov. Om dette ikke gikk gjennom, hadde vi i det minste gjort vårt beste. I så fall tror jeg ikke det hadde stått på vilje, men ressurser. Politikerne hadde vist oss at de var positive til festivalen.

Jeg tok en kikk på den første siden i budsjettforslaget, og merket meg avsnittet med «satsingsområder»:

Miljø og inkludering er noe vi hele tiden har hatt i tankene under utviklingen av festivalkonseptet, så «felles mening og retning», «plass til alle» og «ulikheter er en ressurs» høres ut som meg og Martin når vi forteller om festivalen. 😊

Det kunne nesten se ut som at kommunedirektøren så på festivalen som noe som bare varte i to dager. Men det stemmer jo ikke helt… For å forklare hva jeg mener, har jeg laget en illustrasjon som viser hva denne festivalen egentlig gir av muligheter. For mulighetene ligger i prosessen. Og da er det vel ingen bedre metafor på dette, enn det berømte «isfjellet»? Og som jeg døper om til «mulighetsfjellet»:

Ved å samarbeide med videregående skoler, Moss Voks og Home Start om inkludering, og Miljøfestivalen, Høgskolen i Østfold og Verdimat om miljø, er vi med å skape stedsidentitet. For stedsidentitet er et resultat av kultur.

Men heldigvis for oss, hadde politikerne åpnet for «innbyggerinvolvering». I ti timer satt de der og lyttet til innbyggernes innspill til kommunedirektørens forslag.

Jeg og Martin møtte opp, med hver våre argumenter. Som vanlig presesenterte han festivalens innhold, mens jeg snakket om det rundt: Byen Moss, samfunnet, hvorfor festivalen har en verdi og viktigst: Hva vi har gjort, og helt konkret tenker å gjøre. Så kort oppsummert, var det dette jeg la frem i formannskapssalen:

• Vi har studert rapporter, sentrumsplanen, innbyggerundersøkelser.

Inkludering:

• Vi har et samarbeid med Moss Voks, og skal besøke klasserommene 24. november.
• De som hjelper oss ved å bidra med sin kompetanse, skal vi være en korridor for – med mange dører som åpner for muligheter. Denne korridoren vil skape felles mening og retning.
• Vi har et samarbeid med Home-Start, som hjelper familier med trang økonomi. De skal hjelpe oss med å inkludere de som ikke har råd til festival.

Ungdom:

• Vi skal besøke skolene for å engasjere den flotte ungdommen i Moss.
• Vi skal la ungdom bli med å bygge festivalen. Fra ungdom, for ungdom.
• Konsert med Daughters Of Reykjavik.

Miljø:

• Vi har flyttet festivalen fra et sårbart naturvernområde, til en sentral beliggenhet med tilgang på strøm (dieselaggregat utgår).
• Vi samarbeider med Miljøfestivalen.
• Vi har avtale med Verdimat.
• Vi får assistanse fra Høgskolen i Østfold sine studenter, for å avdekke og løse miljøproblemet.

I budsjettforslaget er satsingsområdene for Moss oppsummert. Vi treffer på alle disse punktene.

Moss Avis tok kontakt med oss etter møtet, og lurte på hvordan det hadde gått. Da svarte jeg at jeg hadde en god magefølelse, fordi jeg – uansett utfall – hadde fått sagt det jeg skulle si. Mer fra møtet med Moss Avis kan du lese her:

Og fem dager senere, fikk vi den gode nyheten:

Det er en helhetlig tanke bak, og noe som er for alle. De bidrar inn til kulturlivet i Moss, og de hadde et meget godt begrunna fremlegg.

Ordfører Hanne Tollerud

Det er inspirerende hvordan dere tenker på barn og unge, familier, at dere skal ha gratisarrangementer. Dette kan bli en del av Moss kommune sin identitet.

Shakeel Rehman
kommunestyrerepresentant AP

Når slagordet vårt er skapende, varmere, grønnere, så er dere midt i den visjonen. Det er mer enn bare de festivaldagene.

Kasy Galgalo
Kommunestyrerepresentant KrF

Selv om vi vet at det er mye penger, og det er det jo, så bevilger vi de fordi vi har sett at det å stole på dere ikke er noen risiko.

Eirik Tveiten
Kommunestyrerepresentant Rødt